PROSJEKT
Prosjektbakgrunn
I 2015 vedtok de 193 medlemslandene i FN den historiske 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Dette rammeverket, bestående av 17 bærekraftsmål (SDG-er), er gjeldende for både myndigheter og næringsliv, og danner grunnlaget for å bekjempe sosial ulikhet og beskytte planeten vår gjennom bærekraftig utvikling. [1]
I samme tiår har andre rammeverk kommet til, med fokus på spesifikke pilarer av bærekraft (f.eks. Parisavtalen om klima og FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter). Disse rammeverkene, sammen med reguleringer som EUs Green Deal, EU-taksonomien og Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), bidrar til en endring i hvordan bærekraft oppfattes. Det går fra å være et perifert risikoområde for næringslivet til å bli en mer integrert del av forretningsstrategien, med fokus på positiv påvirkning og verdiskaping for både natur og samfunn.
Til tross for økende aksept for ESG (Environmental, Social, and Governance) blant finansinstitusjoner, er det fortsatt betydelige uklarheter rundt noen av de grunnleggende prinsippene og hvordan de kan implementeres praktisk i skipsfartsnæringen.
Skipsfartsnæringen utgjør ryggraden i den globale økonomien, men står samtidig for 2 % av de globale energirelaterte CO2-utslippene. På grunn av dette miljøavtrykket ble obligatoriske globale klimagassreduksjonsregimer, inkludert Energy Efficiency Design Index (EEDI) og Ship Energy Efficiency Management Plan (SEEMP), innført i 2011 for å motivere skipsfartsselskaper til å redusere sitt fotavtrykk. Ytterligere regulatoriske verktøy og initiativer har siden blitt implementert for å støtte denne omstillingen, fra Den internasjonale sjøfartsorganisasjonens (IMO) strategi for utslippsreduksjon (netto null innen 2050), til inkluderingen av maritim transport i EUs kvotehandelssystem (EU ETS) i 2024 og innføringen av krav til “well-to-wake” klimagassutslipp (FuelEU Maritime) fra 2025.
For å nå disse målene må shippingselskaper investere i teknologiske innovasjoner slik at flåtene og driften deres kan bli mer effektive. Denne overgangen byr imidlertid på store implementeringsutfordringer, fra kommersialisering av teknologiske innovasjoner til relevante prosesser for å sikre større datatilgjengelighet og transparens, både i egen drift og på tvers av verdikjeden, for å møte økt gransking fra kunder og regulatorer.
En så omfattende omstilling påvirker mennesker på alle nivåer i organisasjonene, ettersom de må utvikle og tilegne seg nye ferdigheter og kompetanser for å sikre trygg og effektiv drift mot IMO-målet for 2050 og videre. Å fremme og styrke ESG-fokuset i bransjen gjennom opplæring vil skape et kulturelt skifte, der ledere holdes ansvarlige, mannskap, ansatte og ledere engasjeres, barrierer brytes ned, og motstand mot endring reduseres. Dette vil skape større transparens i sektoren og redusere risikoen for fortsatt grønnvasking og korrupsjon.
[1] Deloitte. (2021). ESG i skipsfartssektoren
Mål og Formål
I denne sammenhengen har eSgEA som mål å skape et bærekraftig bedriftsmiljø gjennom ESG-prinsipper som fremmer forståelse for kulturelle skift mot bærekraft, effektivisering av ESG-prosesser, og styrking av åpenhet og tillit innen organisasjoner. Dette målet vil bli oppnådd gjennom følgende prosjektresultater:
- eSgEA opplæringsplattform
- en AI-basert eSg bot
- kompetansebygging i hele sektoren
